• Over 70 000 mennesker i Norge har demens. 

• Antallet vil fordobles de neste tiårene. 10 000 får sykdommen hvert år. 

• Rundt 60 prosent av dem som har demens har Alzheimer.

• Demens angriper hjernecellene og funksjonene de har ivaretatt, som hukommelse, språk og orienteringsevne.

• Vi vet ennå lite om årsaker, behandling og medisiner. 

• Det er ingen vaksine eller behandling som kurerer demens.

• Minst 300 000 er nærmeste pårørende til en demenssyk. 

• 6 av 10 pårørende har tegn på utbrenthet eller depresjon. 

• Over 60 prosent erfarer at familie og venner trekker seg unna.

• Frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe demens og hjerte og karsykdom.

• Interesseorganisasjonen for personer med demens og deres pårørende. Arbeider for en bedre hverdag for familier som er rammet av demens, ved å organisere ulike tilbud, støtte demensforskning og utøve politisk press.

• Organisasjonen har 32 000 medlemmer organisert i over 500 helselag og demensforeninger over hele landet.

• Stiftet i 1910 for å bekjempe tuberkulosen.

• Etter at tuberkulosen var bekjempet i Norge, ble organisasjonen en viktig bidragsyter til å redusere hjerte¬ og karsykdommene.

• Startet Nordens første eldresenter i 1952, og har vært pioner på blant annet sykepleierutdanning, helsestasjoner og geriatrisk forskning.

• TV-­aksjonen er blitt arrangert hvert år siden 1974. Nasjonalskatten blir 40 år til neste år og har samlet inn nesten fem milliarder kroner til gode, viktige saker.

• En dag i oktober, i løpet av to timer, besøker 100 000 bøssebærere 2, 2 millioner husstander i Norge.

• TV-­aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon og dugnad. Svenske Radiohjelpen, som varer en måned, samler inn halvparten av det TV­aksjonen samler inn.

• 7 000 frivillige i over 500 kommune­komiteer organiserer gjennomføringen av TV-­aksjonen.

• I 1978 la fylkesaksjonsleder i Sogn og Fjordane, Brynjulf Loen, grunnlaget for at innsamlingen for TV-­aksjonen skulle være organisert lokalt. Siden det har Norges ordførere vært i spissen for innsamlingen.

• For å gjennomføre den åtte timer lange sendingen jobber mer enn 300 NRK­-ansatte på aksjonsdagen.

• Hukommelsestap som påvirker dagliglivet. Glemmer informasjon og hendelser raskt og ofte. Gjentar seg selv

• Vanskeligheter med planlegging og gjennomføring av oppgaver Dagligdagse oppgaver blir vanskelige, som for eksempel kaffetrakteren.

• Språkproblemer Ord blir borte, byttet ut eller brukt feil. Omskriver setninger.

• Desorientering for tid og sted. Vanskelig å orientere seg på nye steder.

• Svekket dømmekraft. Kan kjøpe ting ukritisk.

• Problemer med abstrakt tenkning. Håndtering av penger kan bli vanskelig.

• Feilplassering av ting. Mister gjenstander, ofte på grunn av feilplassering.

• Forandringer i humøret. Raske humørendringer, uforklarlig angst og sinne. Mange får tegn på depresjon.

• Personlighetsendringer Sosialt tilbaketrekning, avhengig av andre.

• Passivitet. Tap av initiativ og engasjement, både for aktiviteter og mennesker.

Når vi får vite at en av våre nærmeste lider av demens.

• Skaff deg informasjon. Når du vet mer om sykdommen, vil du bli bedre i stand til å forstå den syke og mestre utfordringene som kommer

• Følelsene du har er helt normale for mennesker i din situasjon. Det er naturlig for pårørende å føle både sinne, frustrasjon og utilstrekkelighet.

• Finn noen å snakke med. Gode venner, familie eller andre pårørende. Om nødvendig, søk profesjonell hjelp. Ring Demenslinjen.

• De fleste påtar seg et større ansvar enn de makter. Søk hjelp og avlastning i tide. Sannsynligvis gjør du en større innsats enn du tror.

• Forklar venner og kjente situasjonen. Da vil dere bli møtt med forståelse og bistand, og unngå mange misforståelser og ubehagelige episoder.

• Ta hensyn til deg selv og din egen helse, slik at du ikke blir utbrent. Pass på at du får mosjon og at du spiser og hviler nok. Husk å sette av tid til andre aktiviteter.

• Sett deg inn i offentlige ordninger som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt, dagsenter og korttidsopphold.

I møte med personer med demens:

1.    stå nær personen du snakker med
2.    bruk navnet ofte
3.    ta på personen du snakker med
4.    stå ansikt til ansikt, og på samme nivå 

I samtale med personer med demens:

5.    snakk sakte og tydelig
6.    bruk korte, enkle, klare og konsise ord og setninger
7.    bruk gester, og ta på personen for å understreke viktige ting
8.    gi ett budskap om gangen
9.    bruk bekreftende setninger i stedet for spørsmål

Det finnes mange myter om demens. Her knuser vi fem av dem.

• Myte: Demens er ikke dødelig

Fakta: Ingen overlever demens.  Den ødelegger hjerneceller og forårsaker endring i hukommelse, ustabil oppførsel og tap av kroppslige funksjoner. Den stjeler sakte, men sikkert en persons identitet, evne til å forholde seg til andre mennesker, spise, snakke og gå.

• Myte: Bare gamle mennesker får demens

Fakta: Mennesker i 30-, 40- og 50-årene kan få Alzheimer og frontotemporal demens. Det er estimert at så mange som 71 000 har demens i Norge i dag, hvorav 3 000 er under 65 år.

• Myte: Det finnes behandling som stopper utviklingen av demens

Fakta: Per i dag finnes det ikke noen form for behandling som kan helbrede, stoppe eller forsinke utviklingen av demens. Det finnes medisiner som kan forsinke symptomene for en periode på 6 til 12 måneder, men disse virker kun for ca halvparten av dem som bruker medisinene.

• Myte: Hukommelsessvikt er en naturlig del av det å bli gammel

Fakta: Tidligere trodde man at demens var noe man fikk, når man ble gammel.  I dag blir hukommelsessvikt sett på som et symptom på en alvorlig sykdom, nemlig demens. Mange føler at hukommelsen blir mindre skarp med årene, men om det er vitenskapelig basis for denne teorien blir det fremdeles forsket på.

• Myte: Du kan ikke gjøre noe for å forebygge demens

Fakta: Ny forskning viser at røyking, lite fysisk aktivitet, depresjon, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes øker risikoen for demens.  Å slutte å røyke, spise sunt, mosjonere og ha et aktivt liv, minsker dermed sjansene for utvikling av sykdommen.

Seks gode tips til å holde hodet klart.

1. Fysisk aktivitet

Forskning viser at trening som bruker oksygen, som for eksempel jogging, gange og sykling, gjør en bedre jobb i å beskytte hjernefunksjoner enn trening som ikke bruker særlig oksygen, som golf og vektløfting. Det krever ikke høy intensitet, men at du gjør det jevnlig, og minst 30 minutter om dagen.

2. Pass på vekten

Jo tyngre du er, jo større sjanse er det for at du utvikler en demenssykdom. Forskning viser at dem som er overvektige i midten av livet, har tre ganger så stor sjanse for å få Alzheimers sykdom. Årsaken er at det blir fettansamlinger i blodårene, som gjør så mindre blod kommer til hjernen.

3. Trening for hjernen

Nei, det dreier seg ikke bare om å løse sudoku. Hjernen har en evne til å reorganisere nervebaner med ny informasjon, eller erfaringer – det betyr at hjernen er i endring, vi kan til og med skape nye hjerneceller. Men du må gjøre noe for det – du må lære nye ting og utfordre hjernen. En livslang nysgjerrighet og lyst til å lære, kan ha en god virkning.

4. Sosiale forbindelser

Forskning viser at personer med større sosiale nettverk, blir mentalt mindre påvirket av Alzheimer enn personer som er mer isolerte. Annen forskning viser at psykiske plager over lang tid øker risikoen for Alzheimer. Forslag til en aktivitet som gir deg tredoblet forebygging: prøv å lære deg trinnene til en tango på et dansekurs sammen med venner!

5. Spis riktig

Det finnes god forskning på at en diett som inneholder mer grønnsaker og mindre fett, beskytter bedre mot demenssykdommer. Det anbefales mye grønnsaker og frukt med mørke skall, som spinat, rødbeter, løk, aubergine, svisker, bjørnebær, jordbær, røde druer, appelsiner og kirsebær. Fisk med høyt omega-3 innhold kan også være gunstig, i tillegg til enkelte nøtteslag, som mandler, valnøtter og pecan – alle med høyt innhold av vitamin E.

6. Sjekk helsen

En del kroniske sykdommer kan øke risikoen for å utvikle demenssykdommer. Høyt blodtrykk er en risiko, men kan du få senket trykket, minsker også risikoen. Økte verdier i kolesterolet, øker risikoen, det samme gjør diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer.

Forskere konkluderer med at syv risikofaktorer har betydning for utvikling av demens.

1. Lav utdanning eller liten mental aktivitet øker risikoen med 19 prosent
2. Røyking øker risikoen med 14 prosent
3. Lite fysisk aktivitet øker risikoen med 13 prosent
4. Depresjon øker risikoen med 11 prosent
5. Høyt blodtrykk øker risikoen med fem prosent
6. Overvekt øker risikoen med to prosent
7. Diabetes øker risikoen med to prosent

• TV-aksjonen NRK 2013 går til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens og går av stabelen 20. oktober. 

• NRKs TV-aksjon regnes som verdens største dugnad og innsamlingsaksjon. 100 000 bøssebærere skal besøke alle Norges 2,2 millioner husstander.

• Meld deg som bøssebærer på blimed.no eller ring 02025
  
  
• Over 70 000 mennesker i Norge har Alzheimer eller en annen demenssykdom. 10 000 får sykdommen hvert år og den kan ramme hvem som helst.  Over 300 000 er nærmeste pårørende.

• TV-aksjonen 2013 skal gi mennesker med demens en lettere hverdag og bringe forskningen fremover slik at færre får sykdommen.

• Midlene fra TV-aksjonen skal gå til aktivitetstilbud, forskning og informasjonstiltak. Aktivitetstiltakene inkluderer etableringen av ordningen «aktivitetsvenn» som skal gi demenssyke mulighet til aktivitet og pårørende tiltrengt avlastning. Det etableres et koordinert forskningsprogram for å løse demensgåten. Informasjonstiltak skal bryte ned tabuer og knuse myter. Det etableres også en likemannsordning der pårørende kan støtte hverandre.